Følg meg når eg prøver å skape et liv for meg og Bie på veien hvor me farter i hjemmesnekra bobil.
Utfordringene er mange, temaene blir varierte - her kan du lese mine erfaringer, tanker, meninger og hvordan eg håndterer min litt annerledes hverdag.
Mitt navn er Marianne Teoline, er født midt på 80-tallet og har bygget om ein varebil til bobil som blir mitt hjem på ubestemt tid.
Hva som fikk meg til å i det heile tatt komme på å bo i bil?
Youtube, eg såg ein video på youtube av ei dame i usa som valgte å bo 1 år i sin sedan. Hun vlogget om hverdagen sin.
Om hun kunne bo i ein sedan kan eg bo i ein stor varebil!
Eg hadde vært inne på å bo i bobil før. Riktig nok ein kjøpt, brukt, gammel alkovebil... Men fristelsen var ikke stor nok til at eg gjorde noe mer med det.
Å bygge om ein varebil til godkjent bobil derimot var ein utfordring eg kunne se for meg å fullføre!
#vanlife var ein livsstil eg såg kunne passe inn i livet mitt sånn som det var nå. Ikke bare instagram versjonen av det å bo i bobil, men alle sider av det. Eg var på søken etter forandring. Livet mitt trengte å endre retning om eg skulle fortsette å kjempe for ei framtid.
Ja, for det er det eg har gjort de siste 15 årene av mitt liv.
Kampen er mot mitt eget hode - det er ein måte å si det på...
Eg har slitt psykisk siden barneskolen, men alvoret begynte rundt 18-års alderen. Siden den gang har det vært mange kamper for å komme dit eg er i dag. Enda har eg langt igjen, men hvert steg eg tar i rett retning er ein seier.
Med adhd, affektiv lidelse, dyskalkuli og sosial angst kan livet bli ein smule utfordrende til tider. Men min historie er tydeligvis ikke over enda. #allehareinpsykiskhelse
Eg pleier å si at eg har et overlevelsesinstinkt som er sterkere enn noe annet i meg. Ellers hadde eg ikke vært her. Noen ganger hater eg det. Men jo mer eg følger instinktene mine, det som føles riktig for meg og ikke samfunnet - jo mer finner eg livet interessant og har lyst å se hvor det tar meg.
For å gjøre ein lang historie kort - utfordringene, friheten, kostnaden og potensialet for eventyr er det som lokker meg til å leve som ein "moderne nomade".
Hvordan det kommer til å gå tenkte eg å dele med deg.
Men det kan ikke være ei side om meg uten at eg har med hunden min.
Ja, eg skal bo med ein hund - forholdsvis stor størrelse..
Det går fint, da kan hun følge meg med blikket og ikke traske i beina på meg når eg skal gjøre ting ;)
Mye av livet mitt dreier seg om hund, enda ein grunn til å bo i bil, -eg kan reise på kurs, treninger og oppsøke mange nye turområder og endelig få gjøre noen av de tingene eg har hatt lyst til.
Ikke minst er hun ein trygghet for meg og et enormt godt selskap som lar meg være meg.
