Bie er ein hvit gjeterhund født i 2016. 

Hun er den første som legger hodet på fanget om eg er lei meg. Hun har snuten klistra i bakken på tur og hun er ein smule overivrig i møte med deg når hun skjønner du er ein venn fordi hun blei oversosialisert (om det er noe som heter det) som valp... Men når hun bare får landet er hun heilt fantastisk!  

Hun var et kjærkomment tilskudd etter å ha mistet ikke 1 men 2 hunder ila 1 år. Og som om det ikke var nok døde katten min av nyresvikt ei uke etter Bie kom i hus. 

Min kjære tidligere nabo og venn, IB og meg tok turen til Trondheim for å hente lille nurket - som aldri har vært liten så lenge eg har hatt henne. Hun kom fra et kull på 2 og blei foret med fløtemelk eller noe. Hun hadde nådd øvre grense for rasestandard som 1-åring. Der stoppet det heldigvis. 

Bie er ei sart sjel men avreagerer godt. Hun har ein enorm arbeidsvilje, sjøl om frustrasjonen kan ta litt overhånd gjør hun alt hun kan. Spesielt fysisk arbeid, da er hun i sitt ess. Dessverre har røntgen tatt tid pga så mye utgifter med bilen det siste året, men når røntgen er tatt og alt forhåpentligvis ser bra ut blir det både trekke av vogn, wheightpull, kløv og canicross den dagen eg er klar for det. Bie tok fort ein stor del av hjertet mitt og er min store bebi...

 

Etterhvert som eg har fått flere verktøy å jobbe med kommer Bie seg veldig ift stress. At èg er noe mindre stresset hjelper også på da hun lett påvirkes av hvordan eg har det. 
Den dagen Bie ikke kaver seg opp rundt folk vil andre også se hvor fantastisk heile hun er og ikke "bare" er ein fin hund.

Bie elsker å grave hodet ned i dyna mi, hun liker å bli klødd på rompa. Hun tar minst 3-4 yogastrekker ut av sofaen.

Hun lar seg ikke stoppe så lett om det er noe hun vil.

Grinda eg av og til setter opp mellom stuen og gangen er bare til irritasjon, Bie ender opp på gangen uansett og kjøkkendøra står som oftest åpen når eg kommer tilbake. Heldigvis er hun er så finslig at hun tar stort sett smulene på gulvet. Hun kan godt stå bak ei grind, men vil hun ikke finner hun ofte ein måte å snike seg ut på. 

Løsningsorientert er hun. Dessuten elsket hun å ligge under senga mi, sover gjerne inne i klesskapet, under senga i bilen og oppi den lille hundesenga etter Ravn. For ikke å snakke om hvor kjapp hun var med å okkupere buret etter Ravn reiste^^ Så trangt som mulig, det er best! 

​

Hun har et godt språk rundt andre hunder, men hun er skikkelig uhøflig når hun skal hilse på andre hunder. Da løper hun bånn gass rett mot hunden og bråstopper foran for så å snuse. Heldigvis har dette gått bra til nå de gangene det har skjedd. Men dette er noe me må jobbe med...  Sannsynligvis har dette kommet av at de var kun to stk i kullet og de har ikke lært like mye som hvis det var flere valper ^^

​

Det kan også bli litt vanskelig for henne om hun av ein eller annen grunn er stresset. Da er det opp til meg å bli enda flinkere å lese hunden min og prøve å hjelpe henne ned så hun kan kose seg i stedet for eller bestemme at det ikke passet i dag. Her lærer eg noe heile tida.

Dette er ting me har jobbet med og har hatt framgang med de siste månedene! Den følelsen man står igjen med er veldig god. 

​

Hun er så trygg og supernysgjerrig på mange ting, men me har alle våre utfordringer. 

Feks må me trene på at menn med skjegg, briller, hatt, sykkelhjelm og sånne uvante ting ikke trenger være så skumle. Eg har ikke så mange "skumle" menn i omgangskretsen og må nok utvide den litt etter litt. Så håper eg at ein skjeggete drømmetype dukker opp når Bie er klar for det ;) 

​

Eg gleder meg til å se hva framtiden har å by på for Bie! Me skal iallefall fortsette å jobbe mot noen mål, så ser me hvor det ender!

Naturligvis skal Bie få være med å velge hva hun har mest lyst til! 

​

Takk for at du er du, Bie! <3 

​

​

​

​

​

​

​